Skip to content

Life After Meningitis

Home
About
Contact
My Norwegian blog

Contact

I’d love to hear from you!

Name(required)

Email(required)

Website

Comment(required)

Search for:

Hun her ❤️ Er så glad for at jeg får være mammaen hennes. Det er tøffe tider, men hun er tøffest av alle 💪❤️

For en fantastisk avslutning på ferien ☠️🏴‍☠️🤩 En ordentlig bonus på tampen av sommeren i form av ei helg i @dyreparkenkrs i regi av @handikappedebarn Østfold! Å oppleve Abra havn var verdt turen i seg selv. Nå er vi ekte sjørøvere hele gjengen – selv landkrabben Sunniva (som Iris til sin store forferdelse ble kalt). Vi gikk bananas i kostymebutikken, men de måtte ha vært utsolgt for alle jentesjørøverkostymene 😱 Sabeltann og Langemann og Pinky var det nok av, men hvor var kostymene til de tøffe sjørøverdamene vi har møtt i helga? Iris er veldig opptatt av å fortelle at jenter også kan være sjørøvere –og vi skulle gjerne ønske vi hadde et tøft kostyme å bevise det med. Sverd fikk hun i hvert fall, og endte som verdens tøffeste Sunniva-med-blomsterhatt-og-sverd-sjørøver ☠️🏴‍☠️. Snorre ble den korteste Langemann vi har sett, og Rora fikk være sjefen sjøl – selveste Kaptein Sabeltann 🤩 Nå setter vi kurs mot Moss, og seiler hjem på Den sorte... eh... Bastøferge... 🙈 #dyreparken #abrahavn #sjørøvere #løvebarn #allebarnerbarn

4-3-2-1-0 Fire år med Aurora. Joja, som storesøster Iris kalte henne. Rora, som hun har blitt hetende siden. Auuuuua som lillebror uttaler det. Mange navn. Kjært barn ❤️ Jeg kan ikke tro det har gått fire år allerede. Og: jeg kan ikke tro at det bare har fått fire år. Fire år som føles som et helt liv. Så mye vi har opplevd. Så mye vi har lært. Så mye hun har vært gjennom. Livet er såvisst ingen motorvei, ingen rett, bred veibane med god sikt. Noen ganger er livet en kronglete skogsvei, en sti utenfor allfarvei hvor vi ikke vet hva som venter bak neste sving. Andre ganger er livet en berg-og-dalbane med høye topper og sug i magen på vei ned mot bunnen. Atter andre ganger er livet en bratt fjellvegg hvor vi klamrer oss fast etter fingerneglene og prøver å finne en rute mot toppen. I dag er livet brosteinsbelagte gater i sjørøvernes land. Det humper og rister, men vi kommer oss fram. Og møter vi en og annen pirat på veien, så tåler vi litt spenning. Gratulerer med dagen Rora mi ❤️ Takk for at du er her ❤️

Null hull 😁👌 Men altså, det ække noe kult å dra til tannlegen. Jeg liker jo ikke å ha ting i munnen. Jeg snur meg bort og lager skikkelig snurpemunn når de prøver seg. Men så er jeg stor jente og da, jeg skjønner at det ikke er noen vei utenom. Jeg krangler jo med mamma og pappa om tannpussen hver dag, gidder ikke gjøre det lett for dem. Jeg brekker meg jo så lett, det er ordentlig ekkelt. Men hun tannlegen i dag var flink. Hun fikk ting gjort i en fei – 10 minutter fra vi kom inn på venterommet og til vi var ute ved bilen igjen. Men likevel. Jeg blir sliten av sånne utflukter. Mamma satte på en film til meg da vi kom hjem, men jeg bare sovna 😴🥰

Archive

June 2017
April 2017
March 2017

Categories

Awareness
Looking back
Playlist

Join 5 other followers

Instagram

Blog at WordPress.com.